Monthly Archives: June 2012

EM dilla – men ikke for ballens skyld

Jeg må ærlig innrømme jeg er blant de jentene som ikke skjønner seg på fotball! Selv om jeg elsker å spille håndball, så har jeg bare aldri vært interessert i å se sport – spesielt ikke fotball. Nå som det er EM i fotball, så er det jo nesten ingen ting annet å se på tv… Og da må jeg jo bare følge med litt. Men for å være ærlig så er det mere sikling for gutta enn faktisk å følge med på resultatene:P Det er vel ikke til å legge skjul på at det finnes rimelig mange digge fotballspillere. Personlig kunne jeg ønske det var en form for maks dresskode på fotballspillere – akkurat sånn som det er for kvinnelige volleyball spillere. Deres dresskode er for å trekke mer publikum. Og det samme mener jeg burde foretas på fotball – så kunne de trekke flere kvinner til tribunene!:) Nå går de jo i lange shorts, t-skjorter og leggings beskyttere. Men hadde man minimert det til bare shorts, gjerne en litt kortere en er jeg sikker på at det hadde gjort susen for kvinnesiden av fotball!

Kom over denne youtube filmen – en reklame for Oddset i Danmark. De har mange forskjellige reklamefilmer hvor de rett og slett mobber damer som ikke skjønner seg på fotball. Må si jeg faktisk skjenner meg igjen i mange av dem:P

Høysesong for eksamensstress og -depresjon

Mai-juni tiden er høysesong for eksamen. Høye forventninger, prestisje og målsetninger setter høydene for hvordan man skal klare seg til eksamen og prøver. Men tiden er også høysesong for depresjon og stress blant studerende. Er forventningene for høye og presset for stort, eller er det bare elevene som ikke har lært å takle presset på en ordentlig måte. Eksamen eller noen som helst form for test av hvordan man som person presterer er jo naturlig nok pressende. Men er man presset for å nå opp til andres forventninger, eller er det ens egne ønsker. Svaret er naturlig nok en blanding av flere ting – men gjennomgående så heter det seg at man strekker seg etter målsetninger som gjør at alt annet virker ubetydelig. Men kan fenomenet skjæres ned og er det mulig å fjerne presset fra de studerendes skuldre. Sånn jeg ser det, så hjelper det jo heller ikke å sette ned deres forventninger, som ved for eksempel å fortelle dem at det resultatene fra denne prøven eller eksamen er ubetydelige i det lange løp – for senker man noens forventninger, så kan man også risikere å senke noens prestasjoner. Det sies jo at hvis man satser mot toppen så kommer man tid, men satser man mot bunn så har man også større sannsynlighet for å ende der nede.

Det sies at jenter/kvinner er mere utsatte for depresjon og stress enn guttene. Og at det kun er psyken som gjør forskjellen. Flere eksperimenterer derfor med hypnose og personlige “trenere” som skal hjelpe en psykologisk gjennom en eksamen. Forventninger er nok bare godt her i livet, men går det så langt at man ikke klarer å prestere fordi man vil prestere for høyt, så bør man finne alternativer som kan hjelpe en på vei. Personlig hater jeg alt som heter å teste meg i noe jeg kan. Psyken min går ned med en gang – men jeg har aldri opplevd å gå helt ned i kjelleren.

Noen som har noen gode råd til de som har problemer med dette, og eventuelt noen gode forslag?:)

Bilde er fra min eksamenslevering sist uke – ble champagne for å feire det!:)